fredag 30. september 2016

Reunion

Tenk at nå er det 20 år siden jeg gikk ut av grunnskolen, helt sykt ..... føler meg ikke så gammel... men slik er nå livet, dagene går og vi blir eldre fortere enn vi egentlig er klar over.


Midten av august så fikk jeg en invitasjon til 20 års reunion, syns det var kjempe stas at jeg ble faktisk husket, men, jeg var i tvil, skal jeg gå eller ikke... Hadde så mye på tapeten, Toughest, Trysil-Rypa, konfirmasjon til min sønn, og besøk av min BFF..... Med andre ord en fantastisk september måned :)


Men, tro det eller ei så klarte jeg å på dra meg en lungebetennelse etter Trysil-Rypa og har hanglet frem til nå....Konfirmasjonen var vellykket og min flotte sønn som jeg er veldig stolt av var veldig fornøyd. Helgen etter konfirmasjonen fikk jeg besøk av min beste venninne fra Karmøy med hennes datter. Døtrene våres skulle på Justin Bieber konsert, kan tro det var stas for dem :) :)

Etter en fantastisk måned med mye sprell med mange herlige personer så måtte jeg ta en avgjørelse. Så jeg har faktisk vært i tvil om jeg skulle dra på reunion eller ikke... sykdom eller redsel for å møte folk...

De første 7 årene på grunnskolen var ikke lette. Det var ikke mange "utlendinger" på 80-tallet og jeg fikk virkelig gjennomgå. Det var ikke gøy å stå alene i friminuttene, bli ledd av, mobbet, banket, steinet, dyttet eller å bli ekskludert generelt til selskaper. Den følelsen som jeg hadde da, sitter dypt i meg, selv den dagen i dag. Men jeg er og veldig takknemlig for dem som turte å snakke med meg, ta følge med meg til skolen og hadde lyst å "leke" med meg.

Idag er jeg en heldig 3 barnsmor, og har de fleste fra 1-7 klasse har jeg som venner på fb og ser at de er blitt flotte voksne mennesker. Når vi flyttet og jeg startet på ny skole i 8 så fikk jeg så mange venner, de så på meg som en interessant person og ikke som en "ekkel" utlending. Snakk om hva det gjør mot et menneske, og siden den gang har jeg fått mange flotte mennesker inn i livet mitt.

Redselen min tok over, det blir ikke noe reunion på meg. Den eneste personen som virkelig kjenner meg derfra skulle ikke på reunion og da var det enda vanskeligere for meg å reise...Hvem skulle jeg snakke med, hva skulle jeg snakke om....

Men, det er ikke noe synd i meg, jeg har det bare fint, men bare tenk på hvordan man snakker om folk eller til folk. Ord kan faktisk knuse et menneske. Så jeg har lært, man kan ikke tvinge folk til å like meg, og de som ikke liker meg for jeg ikke gjort noe med. Da er det bare å hilse høflig og gå videre med livet.

Så med dette ønsker jeg dere alle en riktig god helg og vær snill med hverandre.


Mvh Davina

0 Comments:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne en liten kommentar, for da blir jeg veldig glad:)